Strekkmerker kan gi inntrykk av at de dukker opp \u201eplutselig\u201d, men i virkeligheten er utviklingen av dem en gradvis prosess som foreg\u00e5r i de dypere hudlagene. Selv om man ikke har hatt tidligere vektendringer, utelukker ikke det at strekkmerker kan oppst\u00e5, fordi den avgj\u00f8rende mekanismen ikke bare er at huden strekkes, men ogs\u00e5 at strukturen i kollagen- og elastinfibrene svekkes. Hvis huden mister sin mekaniske styrke, kan selv sm\u00e5 endringer i vevets volum f\u00f8re til mikroskader, som over tid utvikler seg til synlige, linjeformede forandringer.<\/p>\n\n\n\n
Hormonelle faktorer spiller en viktig rolle, s\u00e6rlig kortisol, som bidrar til \u00e5 bremse kollagensyntesen og svekke regenereringsprosessene. Under slike forhold blir huden mindre motstandsdyktig mot daglig slitasje, og strekkmerker kan dukke opp p\u00e5 kort tid, selv om dannelsesprosessen har p\u00e5g\u00e5tt lenge. I tillegg spiller genetisk predisposisjon og kvaliteten p\u00e5 mikrosirkulasjonen en viktig rolle, da disse p\u00e5virker n\u00e6ringsopptaket og vevets evne til \u00e5 reparere seg selv.<\/p>\n\n\n\n
I praksis betyr dette at \u201eplutselige\u201d strekkmerker bare er det \u00f8yeblikket de blir synlige p\u00e5 hudoverflaten, og ikke starten p\u00e5 prosessen. Derfor b\u00f8r manglende endringer i kroppsvekt ikke utelukke diagnostisering eller forebygging av dem.<\/p>","protected":false},"template":"","class_list":["post-52447","faq","type-faq","status-publish","hentry"],"acf":[],"yoast_head":"\n