Hvor synlige strekkmerker er, avhenger ikke bare av selve utstrekkingen av huden, men først og fremst av hudens biologiske struktur. Hos noen mennesker er kollagen- og elastinfibrene naturlig svakere eller mindre ordnede, noe som skyldes genetiske forhold. Dette betyr at huden har vanskeligere for å takle plutselige endringer i vevets volum. Hormonelle forskjeller spiller også en rolle – særlig nivået av østrogen og kortisol, som påvirker hudens reparasjonsprosesser. Hos personer med anlegg for strekkmerker kan disse være dypere, bredere og mer vedvarende allerede på et tidlig stadium. I tillegg spiller hudtykkelsen på ulike deler av kroppen en viktig rolle – for eksempel er huden på magen og lårene mer utsatt for skader enn huden på ryggen. Som følge av dette er forandringene hos noen pasienter mer synlige og vanskeligere å jevne ut uten behandling som stimulerer kollagenomdannelsen.